Jeg hadde ti spørsmål klare til Mike Sain't Louis. Så leste jeg de han stiller seg selv

Madrid, 25. oktober 2026. Jeg hadde lista klar. Ti spørsmål, skrevet på baksiden av en konvolutt, til Mike Sain't Louis, den indie-alternative artisten fra Madrid som presenterer seg som «den første AI-singer-songwriteren». Det første var: «Er dette ekte musikk?» Det andre: «Er det ikke juks?» Det tredje: «Hvor mange låter har du gitt ut?»

Så leste jeg det nyeste innlegget på bloggen hans. Det heter «Las preguntas que nadie me hace», omtrent «Spørsmålene ingen stiller meg». Han begynner med å ramse opp nettopp de tre spørsmålene jeg hadde skrevet ned. Han har svart på dem så mange ganger, skriver han, at han kunne lagt svarene inn på en telefonsvarer.

Jeg strøk dem ut. Resten av lista gikk samme vei.

Kjeder han seg av sine egne låter?

Dette er det første spørsmålet han stiller seg selv, og svaret er et ærlig ja. Noen av dem. Og ikke nødvendigvis de du skulle tro.

Når du gir ut 273 singler på rundt to år, forklarer han, hører du noen av dem så mange ganger underveis at du ikke orker dem når de endelig kommer ut. Det er som et ord du gjentar til det låter fremmed. Måneder senere snubler han over en av dem, og da hører han den nesten som en utenforstående. «Noen ganger tenker jeg at den er bra. Noen ganger at jeg ville gjort den annerledes i dag. Jeg endrer den aldri. Det som er publisert, er publisert.»

Jeg liker den siste setningen. Den har noe av den samme rettframheten som går igjen i katalogen hans, der humor og alvor står side om side.

Ordet han bruker for mye

Neste spørsmål burde en redaktør ha stilt, skriver han. Han har ingen redaktør, så han stiller det selv: hvilket ord bruker du for ofte?

Han nekter å si det. Sier han det, vil du se det i alle tekstene hans og aldri bli kvitt det. Men det finnes, et ord som sniker seg inn når han ikke vet hvordan han skal avslutte et vers. Av og til rydder han og fjerner det der det ikke hører hjemme. Han rekker det ikke alltid.

Jeg har siden lett etter det ordet. Jeg har ikke funnet det. Det var kanskje poenget.

Det som havner i skuffen

Her kommer det nærmeste vi kommer et teknisk spørsmål. Mike skriver alle tekstene sine selv. Musikken og vokalfremføringen lages med kunstig intelligens, som han styrer som et produksjonsverktøy. Det betyr at det for hver versjon som publiseres, finnes mange som ikke blir det. Noen var dårlige. Andre passet til en annen låt, bare ikke den. De ligger i mapper med navn han ikke lenger forstår.

Han har tenkt på en plate med forkastet materiale. Så tenker han at han forkastet dem av en grunn, og at det ville være som å vise frem klærne du prøvde på butikken, men ikke kjøpte. «Spør meg om et år», skriver han.

Tittelen som kostet mest

Et bedre spørsmål enn favorittittelen, mener han. De vanskeligste titlene er ikke de lange, men de som skal gjøre to ting samtidig: høres ut som en spøk og ikke helt være det. For seriøst, og låten mister humoren. For morsomt, og ingen tar resten på alvor. Noen finner han på et minutt. Andre bytter han ut ti ganger, og den første viser seg å være den beste.

Andre stemmer, andre munner

Det spørsmålet som rørte meg mest, var om han ville likt at noen andre framførte tekstene hans. Svaret er ja. Han vil gjerne høre en tekst av seg i en stemme som ikke kommer fra et verktøy, på en bar, på en fest, på et kjøkken. Ikke fordi det ville vært «den ekte versjonen», for den finnes ikke, men for å se hva som skjer med teksten i en annen munn. «Tekstene er mine, og de er det viktigste av alt jeg gjør», skriver han.

Det sier noe om hvor tyngdepunktet ligger hos ham: i ordene.

Prisen for merkelappen

Til slutt spør han seg selv hva som plager ham ved å si at han lager musikk med AI. Han liker å si det rett ut, skriver han. Men prisen er at merkelappen kommer før låtene. Folk hører «AI» og har en mening, for eller mot, før de har lyttet til noe.

Unntaket, tror han, er TikTok. Der hørte nok mange «Tan Cateto» uten å lese beskrivelsen, da den gikk viralt i 2024. Kanskje er det derfor han er så glad i nettopp den låten.

Det fikk meg til å gjøre noe jeg anbefaler: Jeg satte på «Tan Cateto» uten å tenke på hvordan den var laget. Og først etterpå tenkte jeg på det.

Hvorfor dette er verdt tiden til en norsk lytter

Mike skriver først og fremst for et publikum i Europa og Latin-Amerika, og mest på spansk, men også på engelsk, fransk og portugisisk. Du trenger ikke forstå hvert ord for å få med deg humoren. Og for alle oss som er nysgjerrige på hva kunstig intelligens gjør med musikk, er det sjelden å høre en artist snakke så nøkternt om både gevinsten og prisen.

Lytt og last ned

Hele katalogen hans kan strømmes og lastes ned gratis på https://mikesaintlouis.com, med tekst til hver låt. Den finnes også på Spotify, Deezer og andre store plattformer. Blogginnlegget leser du her: https://mikesaintlouis.com/blog/las-preguntas-que-nadie-me-hace

Om Mike Sain't Louis

Mike Sain't Louis er en indie-alternativ artist fra Madrid, tekstforfatter, komponist og musikkprodusent, og kunstnerisk leder og daglig leder for sitt eget uavhengige plateselskap, MIKE SAIN'T LOUIS. Prosjektet PLANETA GAYFOLK teller 273 singler og over 280 musikkvideoer, samlet i trilogien «Descubierto un nuevo planeta llamado GAYFOLK», «Ojalá se pudiera viajar a GAYFOLK» og «El día de la liberación», en reise til en planet der alle kan leve som de er. Låtene hans er skeiv alternativ pop med humor og camp, fra elektropop til ballade.

Pressekontakt

E-post: info@mikesaintlouis.com Nettside: https://mikesaintlouis.com Instagram: @planetagayfolk